Tid: 1995, juli, ca kl 16.oo En kveld kom Unni Amundsen med sin mor nedom leiren på campingen. Hun hadde selv hatt en opplevelse noen år tidligere. Men hun nevnte sin venninne Kari som også hadde hatt sin opplevelse. Jeg ringte venninnen og noen dager senere kom hun og datteren og fortalte oss sin underlige opplevelse. Jan-Ove Sundberg (GUST) og flere reiste ned til Sjøormporten hvor Kari viste oss hvor hun og familien så dyrene fem år tidligere. Denne ettermiddagen i 95 kom hun og samboeren kjørende fra Bø langs riksveien. Baki satt barna, Tonje 16 år og Kim 8 år. De så at et par biler allerede hadde stoppet før tunnellen, og ved autovernet sto voksne og barn og pekte ut over Seljordsvatnet. Ut i vannet så de tre merkelige dyr som svømte med stor hastighet så skumsprøyten sto. Kari fikk samboeren til å skynde på gjennom tunnellen. Hun var lommekjent her. Vel gjennom tunnellen var hun ute av bilen før den hadde stanset helt, - og sprang rundt berget langs den rasfarlige gamleveien. Hun visste at stedet ville gi en perfekt utsikt med god overhøyde. Der ved den stupbratte og 40 m høye, gamle veikanten kunne hun se rett ned på det nærmeste dyret. Dyret nærmest land svømte 40 - 60 m ut fra steinene. Foran svømte et tilsvarende dyr, men litt lengre ute fra land, 250 - 300 m fra dyret ved land. Bakenfor landdyret svømte et likende i dyr også i 250 - 300 meters avstand. Alle svømte i samme retning, østover. Kari beskrev dyret nærmest land: hun kunne se en svart pukkel (rygg) litt bakfra. Foran på hver side var det noe kraftig som vispet opp vannet og sendte vannsprøyten bakover langs ryggen. Alle tre dyrene svømte på samme måten. Bakfra kom sønnen Kim løpende, falt, slo seg i kneet og skrek. Hun snudde seg irriter: "Hysj, du skremmer sjøormen." Da hørte hun en båt som tutet kraftig. Øyeblikkelig sank alle tre dyrene rett ned i vannet og var borte for godt. Så kunne hun se turistbåten Fjøllguten II komme rundt odden sørfra, rett mot stedet dyrene hadde vært. Dyrene viste seg ikke mer i overflata. Inge Falk hadde tatt seg ned fra campingen til stedet med sin 3,6 m lange gummibåt med påhengsmotor. Kari dirigerte ham til det samme stedet dyret svømte. Hun mente at den synlige delen av ryggen hadde vært litt kortere enn gummibåten. Hun mente at dyret svømte like fort som gummibåten når Inge Falk ga på gass. Datteren Tonje så dyrene fra sin plass i bilen før de kjørte inn i tunnellen. Hun mente at alle dyrene var lengre enn gummibåten, men at dyret nærmest land var det største. Hun så at det hadde tre pukler og hun husket skumsprøyten. Hun løp ikke etter moren rundt berget.
|
