Knivmaking

 

Klikk på bildene for et større format 

Tradisjoner 

thumb dahlekniven.jpg (5807 bytes) thumb evenrudkniven.jpg (10663 bytes) thumb gammelkniv.jpg (11014 bytes)

Skakniven

Oldefar

Bestefar

En ekte skakniv. Slike kniver skulle ha magiske evner. Morslekta mi kommer fra Valdres. Denne kniven ble brukt av Ole Eriksen Dahle da han i et bryllupp på Øvre Dahle i Vestringsbygda i Nord Aurdal i Valdres 6. des.1823 måtte verge seg mot 4 overfallsmenn. De hadde brutt seg inn i brylluppsfeiringa. To av brødre mistet livet. Ola ble året etter frikjent ved at han hadde handlet i nødvergere. Både Ola og en av dem som overlevde er fra min slekt. Kniven finnes på Kriminalmuseet i Oslo, og er avbildet med deres tillatelse. Diktet "Åsgårdsreien" skal ha hatt dette slagsmålet som motiv, men handlingen ble lagt til Hallingdal for at ingen skulle kjenne seg igjen. Brylluppet og slagsmålet hadde jo funnet sted bare en to - tre årtier forut. Slåtten Fanitullen bruker også samme motiv.

Oldefar. Min oldefar Peder Evenrud laget dette knivstellet godt før 1900. Bladet er tynslesmidd og er laget av filstål. Typisk Hedmarkskniv med god lengde, godt egnet til slakting. Merk det spesielle skaftet. Min far Thorleif Knatterud restaurerte knivstellet med nytt skaft og ny slire nøyaktig etter originalen.

Bestefar.
Velbrukt typisk allroundkniv, antakelig etter bestefar Julius K.


Thorleif Knatterud

thumb farogkniven.jpg (14263 bytes) thumb farfireknivstell.jpg (9296 bytes) thumb farkniv47.jpg (7572 bytes) thumb farkniv2.jpg (8271 bytes)

Far, i sitt 88 år, blandt sine roser med oldefar-kniven hans, den etter Peder Evenrud.

De fire knivene. De to nakne knivene i venstre bilde laget han til kjøpeslirer. De to slireknivene mellom disse ser du også til høyre hver for seg.

Knivstellet med svart slire laget han i 1947.

Han har også laget et nydelig sett med treskjære-jern.

~ Litt fra knivbenken min   I det lille verkstedet mitt har je en godt utstyrt knivbenk. Je kunne laget kniver hele uka året rundt, men je har og andre interesser. Derfor er det mest periodevis og når je har LYST at je lager knivstell. Je har itte lyst tel å bli en knividiot. Det morsomste er å starte med en idè og ta det derfra. Je hater igrunnen bestillinger. Tvangstrøye! Til nå har je kjøpt knivblad bra gode knivsmeder, men je har esse og tenger hvis je bare får montert det. For smiing er moro. Både far, bestefar og oldefar smidde og laget knivstell. Je bruker mest norsk ved; bjørk er bra, og gjerne elghorn og hvaltann. Har sneiet innom et par knivkurs, med Reidar Reinhardtsen fra Stange og Arild Mauseth fra Brumunddal, for å lære gode teknikker og plukke opp tips.

Je benytter bare vegetabilsk garvet lær. Lærarbeid er koselig, og spesielt etter at je lærte meg pauting. Slira får et særpreg. Utrolig hva en kan plukke opp fra de gode norske knivbøkene. Litt ekstra fres ble det da je våget meg på sølvarbeid. Bruker mest 925 s til beslag på slirer og skaft. Sølv er et nydelig metall å arbeide med.

Fra slekta til både mor og far er det kjent mange gode håndverkere med kunstnerisk sans, både langt bakover og nålevende.

Klikk på bildene for et større format 


Kursvirksomhet

thumb bokfinken4h.jpg (12850 bytes) thumb elevkniver.jpg (9803 bytes)  

thumb anstein.jpg (12475 bytes)

Bokfinken 4H Heltre- Anstein og 
Lundsdalen kniver Tor Seming

Bokfinken 4H: I Lundsdalen (Jølstad) skulle ei 4H-gruppe ha kniv som hovedemne. I to vintre hjalp jeg dem med knivkurs på sløydsalen på Jølstad skole. Alle holdt seg strengt til mine forslag og former og lærte grunn- teknikkene. På den andre kniven utviklet det seg en skapertrang en sjelden ser. Bildet er fra avslutningen 1. året. Knivmakinga ble så populært at je måtte til pers året etter også.

Heltrekniver: Andre året laget to nye elever hver sitt knivstell i heltre, etter den hver sin tradisjonelle1.kniv. Den store kniven har skaft og slire i lokal valbjørk. Den lille har skaft i bjørk og slire i flammebjørk.

Guttene: Her er guttene med sine nydelige knivstell Anstein Røhrsveen (t.v.) og Tor Seming Mikkelsen. De fikk gratis privattimer etter kurset for å bli ferdige. Så ble det et usedvanlig bra resultat også.

[ Tilbake]