![]() |
Lang hals
og |
![]() |
| Soknepresten
og sjøormen
Tid: 4.august 1902 Om
ettermiddagen den 4. august var presten Davidsen på seiltur i ytre Oslofjord, sammen med
seks voksne og fire barn. Sjøen lå rolig, det duskregnet litt, og båten seilte avsted i
lett bris. En av de som var ombord pekte ut over sjøen og sa: - Hva er det der borte?
Alle kikket dit, og tre-fire hundre meter borte så de noe de måtte være et ukjent
havdyr. Det kom fra Heia med kurs for Koster. Da det passerte akter, regnet de farten på
dyret til 16 knop. Davidsen førte denne hendelsen inn i sogneboka for Hvaler og laget ei skisse av det ukjente dyret. Historien ble først kjent i 1933 da Aftenposten laget en artikkel om det. Var det kanskje avisene som begynte å lete etter lokalt sjøormstoff da avisen i Skottland og England begynte å skrive om ormen i Loch Ness nettopp dette året ?
Ingøy i Finnmark Tid: 1910 I sin ungdom var R. Eliassen denne sommeren sammen med sin far på Ingøy. En dag de var ute og fisket, fikk de øye på noe som hevet seg fem, kanskje seks fot over vatnet. Det var en lang hals med et smalt hode. Bak halsen kom en liten pukkel tilsyne, og litt lengre bak en stor pukkel. Ved dette synet halte de inn snørene og rodde mot land. Uhyret forsvant, men kom snart etter opp til overflata igjen. Det svømte avgårde mens det duppet hodet som ei and i vann-skorpa. Etter ei stund gikk det under igjen, og nå ble det borte for godt. Tidens Tegn skrev om denne hendelsen i 1934. Dette var andre året med massevis av observasjoner i Loch Ness. 1933 og 34 var årene da det ble bygget en ny vei langs nordsiden av sjøen, med mye trafikk og mange sprengninger i veiskjæringene.
Sjøormen i Ofotfjorden Tid: 1914 I Bogen viste sjøormen seg i 1914, da den kom svømmende inn Ofotfjorden. Ormen dreide inn mellom holmene før den igjen satte kursen til havs. Det var en varm dag og sjøen var blikkstille. Forretningsføreren ved Ofoten malmverk prøvde fiskelykka sammen med noen damer. Ute i fjorden fikk de se hodet og den lange halsen til et dyr heve seg skrått opp av vannet. Lenger bak skimtet de en rekke pukler. Sjøormen kom langsomt innover og etterlot seg ei v-formet kjøvannstripe. Av og til stoppet den som for å orientere seg. Personene på brygga var vel kjente med synet av sel og niser som fra tid til annen dukket opp i fjorden, men denne skapningen var helt ukjent for dem. Synet vakte stort oppstuss, og folk strømmet til havna for å se dette merkelige, fremmede vesenet. Havnefogden hoppet i en båt for å dra ut og studere det nærmere. Men alt bråket fikk sjøormen til å snu og vende tilbake til det åpne havet.
Sjøormen ved Grimstad Tid: 1980 Det var en varm fin augustdag utenfor Gressviktangen ved Grimstad. Vitnet satt på land da hun ble oppmerksom på noe som hevet seg opp av sjøen, 70 - 80 meter fra henne. Først kom en, seinere tre rundinger eller pukler til syne. Tilfeldigvis hadde hun denne dagen med seg kikkert, og nå rettet hun den mot skapningen som lå rolig og fløt i vannet. Fargen var mørk til brunsvart. Hun så på vesenet en god stund før det forsvant fra overflata. Kvinna hadde aldri sett ei brugde eller niser i flokk, men etter å ha lest om disse dyrene, kan hun ikke tro at skapningen var av deres art. Sjøormen hadde hun tidligere vært skeptisk til, men etter denne opplevelsen ville hun ikke se bort fra at det kunne være et slikt vesen. Observasjoner som beskriver denne typen dyr ser ut for å være den langt vanligste. Dyret har et svært lite hode på en lang hals, en litt tykkere kropp og en hale bakerst. Hodet beskrives sauehode, kalvehode eller hestehode. Det beskrives også som flatt oppå. Dyra blir sett både i fjordene langs kysten. - og inne i innsjøene. Loch Ness-ormen, Seljordsormen og Mjøsormen ser ut for å være av denne typen. I så fall har dyret fire luffer eller labber med svømmehud. I forhold til det totale antallet observasjoner er det få som ser eller legger merke til de korte og kraftige svømme-lemmene. Langs ryggen kan det av og til observeres pukler. I noen tilfelle observeres ei lang man hengende nedetter halsen. Dyret er gråaktig, mørkt eller svart av farge, og ofte mye lysere under buken og halsen, av og til helt hvit. Til slutt tar jeg med en historie fra Orknøyene, egentlig det samme havområdet som langs vår kyst.
Det nysgjerrige monstret Tid: 1919 Etter krigstjenesten
tok han opp vanen med å tilbringe ferien som mannskap på en fiskebåt. En dag skulle de
sette torskeline mellom Brim Ness og Tor Ness. " "En av karene kom om bord
til meg: "Jeg undres på om vi kommer til å se havuhyret som vi så ofte har sett
her ute, og kanskje du kan fortelle oss hva slags dyr det er." Etter ei tid ropte en
av mennene: "Der er den!" Jeg så dit og ganske riktig, 25 - 30 yards fra
båten, stakk en lang hals av tykkelse som et frambein til en elefant opp. Den virket ru
som elefanthud. På toppen av halsen var det et hode, litt mindre av omfang, men av samme
farge. Hodet smalnet av mot snuten og var nokså likt en hund. Øynene var svarte og
smale, værhårene var også svarte. Halsen vil jeg tro stakk 5 - 6 fot opp av vannet. Det forsvant, men det hadde for vane å svømme omkring båten cirka 10 fot under havflata. Alle så vi det klart, og kameratene mine sa at de hadde sett det svømme på samme måten flere ganger. De fortalte også at de hadde sett det året før på om lag samme stedet. Det var vanlig sa de." (Fra "Den mystiske sjøormen") _ _ _ _ _ Dette er den eneste gangen jeg har sett en observasjon som har kommentert slike detaljer som - værhår !! |