Litt om
   Seljords-

         ormen

Dyret er kjent fra skriftlige kilder midt på 1700 tallet. I dag brukes den for alt hva den er verdt i turistsammenheng. Seljordingene har lært litt av skottene. Seljord har Sjøorm-øl, du finner Sjøorm-kroa, Sjøorm-camping, Sjøorm-porten (veitunnell), sjøormditten og sjøormdatten. Campingplassene med bade - og fiskemuligheter rundt sjøen er fullbooket av turister, enten sjøormen finnes eller ei.

Seljordsvannet likner utallige andre norske innsjøer; en liten fjellsprekk som er fylt med vann. Det er 13 km langt, ca 1km bredt og 153 m på det dypeste. Vannet er svart og ugjennomsiktig å dykke i på grunn av sitt humusinnhold. Vatnet har noen fiskearter, hvorav mengder med småvokst sik, og virkelig gild innsjø-ørret preger innsjøen. Innsjøen tilhører et forgreinet elvesysten med mange innsjøer som alle renner ut i Norsjø og videre ut i havet ved Skien og Porsgrunn.

I gammel tid, før aviser og TV styrte våre liv, hadde mange som hadde sitt daglige virke ved innsjøen sett dyret men holdt stort sett kjeft, ganske enkelt fordi dyret var der og da så. Ingen grunn til å lage noe oppstuss over noe som stort sett aldri representerte noen fare for mennesker, i likhet med tusser og troll og annet uvesen..

Omkring 1880

Gunhild Bjørge vasket tøy nede ved strandkanten på Bjørgesanden da hun en gang fikk øye på et ytterst merkelig dyr. Dyret som kom kravlende opp av vannet, var vel en meter lang, og kvinna mente det ukjente dyret virket så utrivelig at hun resolutt klemte til det med banketreet. Det lille dyret ble delt i to. Bakenden gled ut i vannet igjen, men framparten ble liggende på stranda. Etter det kom mange for å kikke på det fremmedartede dyret. Det ble liggende der til det råtnet opp.
Var det en unge av seljordormen ?

Fjøllguten gikk i passasjertrafikk 1874 - 1924, og ble hugget opp i 1946.

To tømmerfløtere, Torjus Kåsi og Tor Hauge, holdt på med noe tømmer på utsida av Strand-øygarden. Båten Fjøllguten hadde nettopp vært inne ved brygga. Da så tømmerfløterne at et dyr fulgte etter bak båten. Det var svart og så nærmest ut som en tømmerstokk i vassflata. Men så veltet det seg rundt. Da så karene at dyret var hvitt på undersida, og at det hadde korte føtter. Like etter var det borte.

August 1963

Aftenposten, et leserbrev 19. august 1976.
"Jeg har i den senere tid sett et par artikler angående sjøormen i Seljordvannet og fikk lyst til å fortelle at jeg også har sett denne sjøormen. Det var i 1963. Jeg hadde vært på sykkeltur over Hardangervidda, reiste over Haugastøl, så om Odda, opp Røldalsbakkene over Haukeli videre gjennom Telemark. En sen kveld, såvidt jeg husker var det i august måned, kom jeg langs Seljordvannet. Jeg var trett og sliten efter å ha syklet mange mil den dagen og hadde nærmest tenkt å legge meg under åpen himmel, da jeg fikk øye på en liten falleferdig bu akkurat i enden av vannet, mot Bøsiden.

Jeg hvilte meg litt der og sto tidlig opp og gikk en tur for å se på været, da jeg fikk se det store dyret nede i vannet. Det lå på tvers i vannet med hodet mot veien. (Jeg kunne ikke se hele hodet, hele dyret lå akkurat i vannflaten, men jeg så jo tydelig bølgedannelse over dyrets rygg.) Jeg vil anslå lengden til ca 10 m. Det var i det hele tatt et ufyselig syn.
Jeg syntes at jeg måtte fortelle dette. Jeg tror ikke jeg har fortalt det til noen før.  
                                                                                                                                            Walther Berg"

1975

Landpostbud Olav Juvkås kom kjørende en solrik sommerdag langs østsida av vatnet. Han kikket ut vinduet og fikk se et levende dyr nede på vannflata av sjøen. Det var en skapning lang som en tømmerstokk. Dyret lå på sida og buktet seg og veivet med luffene. Det var blåsvart av farge og hadde korte svømmeføtter. Før det dukket, løftet det halsen høyt i været. Hodet var lite i forhold til kroppen ellers.

Seljordsormen
har mange beskrivelser. Hundrevis av vitner har fortalt om sine møter med dyret.

Det vi vet i dag er at det har en lang og slank kropp, som får noen til å assosiere det med kjempeål. Imidlertid har det en tydelig smal hals og et lite hode, - og kroppen har luffer (el. føtter med svømmehud). Et slikt dyr er langt fra noe ål. Ål har ikke labber. Fargen er oftest mørk, svart eller blåsvart, - og den er beskrevet med lys eller hvit underside. Dyret skal oftest være sett i 5 - 10 meter størrelse. Men langt grøvre dyr er sett. Ryggen i overflatestilling skal likne en mørk hvelvet båt. Iblant sees en par tre pukler. Andre ganger likner den bare en halvkvistet knudrete tømmerstokk som ligger og flyter.
Dyret er sett på land mange ganger. Vitnene har da trukket sammenlikninger med øgle eller dinosaur eller krokodille. Stygt og sjokkerende skal det være. Av historien om den lille som ble hakket i to, kan det virke som dyras unger lever i strandkanten. (Tre slike ble sett sammen i Loch Ness.) Dyra er sett kravlende fra skogen, over veien og ned i vatnet.

[ Tilbake ]   [ Startsida ]