Sjøormen ved Mandal 1867

En ganske usedvanlig hendelse en sommerdag  fikk rettsapparatet til å reagere bråkvikt. Ryktene hadde fått sorenskriveren til å innkalle 8 menn fra Kleven for å forklare seg under ed om det de hadde sett. Ekstraretten ble satt i tingstuen i Mandal 30. juli, bare to og en halv uke etter selve hendelsen.

1.vitne: Los Gunder Jørgensen, 49 år gammel.
Han forklarte at han lørdag 13 d.m. begav seg i båt tillike med sin lille sønn ut til stranden i nærheten av Gismerøya for å trekke sitt laksegarn. Da han hadde tatt sitt garn i båten, rodde han til det i nærheten av Gismerøya liggende skjær, kalt Hvillingskjæret, hvor han aktet å utbre garnet til tørk. Underveis til Hvillingskjæret ble han av sin lille sønn gjort oppmerksom på noe som svømte i vannet. Vitnet trodde først at det kunne være en fisk som hadde sprengt seg, som vitnet kaller det, og på en eller annen måte fått en skade.

Dyret kom imidlertid vitnets båt nær, på antakelig tre a fire favner, og han fikk da se at det som viste seg over vannet var noe som så ut som hodet av et større dyr, på hvilket fantes liksom to fremspring, ett på hver side. Dette hodet så ut til å ende i en spiss, men øyne kunne han ikke observere på samme. Vitnet slo med åren mot esingen av båten for å se om dyret ville la seg skremme derav, og umiddelbart deretter forsvant hodet og ble borte i flere minutter.

Imidlertid var vitnet kommet i land på Hvillingskjær, og han observerte igjen det samme hodet, som dog viste seg større enn før, således at vitnet kunne skjønne at det tidligere ikke hadde hatt hele hodet over vannet. Dyret svømte da fram og tilbake mellom Hvillingskjæret og Kleven i omtrent en halv times tid, og kom vitnet nær på omtrent 60 alen. Dyret svømte ganske stille og beveget seg nesten ikke i vannet. Formodentlig omtrent kl 18.00 forlot vitnet Hvillingskjæret, og dyret var da borte en stund. Men plutselig viste det seg i en avstand fra båten av omtrent 20 til 30 alen, og vitnet så da igjen hodet av dyret og litt strømning i vannet. Kort tid etter begynte det å skyte sterk fart i retning utover fjorden imot Hattholmen, og det viste seg da nesten som dampskips-sjøer etter dyret. Ved denne leilighet observerte vitnet tydelig på formodentlig 100 alens distanse at dyrets legeme dannet et halvt snes eller flere buktninger med avstand mellom hver på omkring tre fot, dog kan han ikke bestemme dette nærmere.

Når han skal gi skjønn over lengden han observerte på vannflaten, vil han angi denne til omkring 30 fot, dog antar han at dyret var lengre, ettersom tykkelsen var lik i begge ender, hvilket han antar tyder på en større lengde under vannet.
Buktningene til dyret syntes å gå opp og ned (vertikalt) og ikke langsmed vannet (horisontalt), hvilken faste bevegelse er den alminnelige hos ormeslekten. Vitnet har ferdes på sjøen fra sin tidligste ungdom og vært los de siste snes år. Han har i denne lange tiden sett mange slags dyr på sjøen, men aldri noe liknende det ovenforklarte. Dyrets kulør var formodentlig mørkaktig.

2. vitne: Gunder Jørgensens sønn Søren, 10 - 11 år gammel. som tiltrådte sin fars forklaring i ett og alt, den han påhørte, og ble dimmittert uten edsfestelse.

3.vitne: Los Bent Olsen fra Kleven, 45 år.
Var i samme båt som Gabriel Olsen. Han forklarte at han i flere kabellengders avstand observerte bemeldte dyr etter å ha blitt gjort oppmerksom på av samme 1. vitne. Senere så han dyret fra land i kikkert, men på grunn av den lange avstand kunne han ikke se annet enn at dyret beveget seg i bukter og gjorde en svær fart.

4.vitne: Los Gabriel Olsen fra Kleven, 43 år.
Han forklarte seg overensstemmende med 3 vitne, med hvem han var sammen.

5.vitne: Handelsborger og skipperborger Theodor Bessesen fra Mandal ladested, 35 år gammel. Han bor i Kleven.
Han forklarte at han bor i Kleven, og at da han hørte det var tale om omhandlede dyr, begav seg opp på klippene ved Kleven med en meget god kikkert. Han kunne tydelig se dyret bevege seg meget hurtig i vertikale buktninger. Været var blikkstille og dyret var formodentlig 1/16 mil fjernt fra det sted hvor vitnet satt. Det lot til å ha en stor tykkelse og å være overmåte stort og langt. Vitnet og noen andre ville begi seg i båt med harpun hen til dyret, men da viste det seg å ha  stilet ut over havet. Vitnet har fart mye omkring som sjømann.

6.vitne: Tollbetjent Svend Thorkildsen Banken, 54 år gammmel.
Han forklarte at han fredag 12. ds. på aftenen omtrent kl 16.00 var ute og fisket etter sei m.v. og at han på den såkalte Krågefjorden i skiftet mellom Mandals og Hildøyas losdistrikt ble oppmerksom på  noe som han antok var et dyr, hvilket befant seg i omtrent 1 1/2 kabellengdes avstand fra båten.

7.vitne: Los Niels Olsen Skjebstad, 56 år gammel.
Han ble edfestet og forklarte seg i samsvar med forrige vitne som han var i samme båt med.

8.vitne: Los Jacob Jansen fra Kleven, 54 år.
Han forklarte at han lørdag 13. ds. om aftenen klokken 9 1/2 og 10 passerte det omhandlede dyr (eller formodentlig dette) i sin båt på tur fra Kleven til Mandal. Han så dyret på omtrent 10 favners distanse. Det var ikke ganske lyst, men heller ikke så mørkt. Vitnet så noe som så ut som et hode over vannet, og omtrent fem favner bakenfor samme så han en del bukter. Mellom buktene og hodet kunnne han intet legeme se. Dette dyret beveget seg hurtig og dannet småbølger i sjøen.

(Fra boka "Den mystiske sjøormen" av Rof Langstrøm)

Samlet beskrivelse av dyret:

Hode - som ender i en spiss snute, med to fremspring på hodet, ett på hver side.
Halsen - har åpenbart en tydelig hals. Et vitne så hodet over vannet og fem favner mellom hodet og buktningene (kroppen).
Lengde - 30 fot synlig over overflaten. Stor tykkelse og overmåte langt og stort.
Farge - mørk.
Pukler - ti tolv pukler, med ca 1m mellom hver.
Svømmemåte - vertikale bevegelser, opp-og-ned.
                        Skiftet mellom svært rolig fart, nesten stille, med lite bølger, - og høy fart med skikkelig fossende kjølvann etter seg.

Hodet (ukjent størrelse) + Halsen: 5 favner (9 1/2 - 10 m) + Kroppen: 10 "buktninger" og samme antall mellomrom, 3 fot + hale.
Total lengde 30 - 40 m, mer enn en blåhval, men langt slankere. Det ville veie mange tonn.

Det svømte som hvaler ville gjøre, altså med opp-og-ned bevegelser. Flere av vitnene så disse såkalte "buktene" el. "buktningene". Det må være det samme som ryggpukler. Det var temmelig tykt midt på, altså i kroppsdelen. Et dyr som er så massivt og stort som det vitnene beskrev, ville ikke kunne danne slike pukler så tett på hverandre (1 m) ved å svømme med vertikale bevegelser. Det må derfor dreie seg om rygg-pukler som ikke har noe med virkelige bukter slik som buktene i en "hageslange". Dyret var åpenbart ingen "slange"; det ville vitnene ha bemerket.

Dyret svømte altså med vertikale svømmebevegelser. Bare pattedyr beveger seg slik, som f.eks.hvaler, eller mennesker for den saks skyld. Fisk og krypdyr bruker sideveis bevegelser. Det hadde åpenbart en lang hals og en temmelig massiv, men lang kropp, - som ganske sikkert smalnet av i en hale.

Ingen av vitnene kalte dyret for sjøorm. For vitnene var det et ukjent dyr som de aldri før hadde møtt. Dette var vante sjøfolk som kjente til alle andre vanlige dyr og fisker ved sin kyststripe.

       [ Tilbake ]    [ Startsida ]